Ideologi

LibUngs liberalistiske ideologi vektlegger den såkalte naturlige friheten, også betegnet som naturlige -eller negative rettigheter. Naturlig frihet er definert som ‘frihet fra noe’ – frihet fra tvang eller vold. Det innebærer at alle mennesker har absolutt selvstendighet over seg og sitt, og dermed eier sin egen kropp og tid. At man ikke er et verktøy for andre til å bruke uten sitt samtykke. Man er fri til å ta valg i eget liv og kan gjøre som man vil med seg selv og sine eiendeler. Det innebærer at man også er sikret frihet fra andre til å krenke din rett til eget liv. Din frihet slutter der andres begynner.

Den klassiske liberalismen bunner slik sett ned i eiendomsrett: Man har rett til sin egen kropp og sitt eget liv og kan forvalte sitt liv slik man ønsker, gitt at dette ikke går ut over andres tilsvarende krav om selvråderett. Liberalistisk Ungdom anser eiendomsretten som den mest fundamentale bærebjelken i en rettsstat, og en forutsetning for et fritt og fredelig samfunn. Fravær av eiendomsrett er det samme som frarøving av menneskets livsgrunnlag, og derfor er eiendomsretten ukrenkelig.

Hva er individualisme?

Liberalisme forutsetter individualisme, som er synet om at staten eksisterer for å tilrettelegge for enkeltmenneskets frie vilje, fornuft, og følgelig av dette: fremskritt. Et individ har en ukrenkelig rett til frihet, så lenge det lar andre individer også leve i fred. Individualister mener at mennesket gjennom frivillig samhandling skaper en bedre verden enn hva man oppnår gjennom myndighetens lover og reguleringer. At man tar bedre valg for seg og sitt liv enn hva andre tar for deg.

Det motsatte av individualisme er kollektivisme. Denne ideologien legger vekt på gjensidig avhengighet mellom individer i en form for kollektiv gruppering, og at denne grupperingen skal prioritere gruppens mål over individets. Under kollektivismen lever mennesker som et verktøy for fellesskapet gjennom statlig styring, bak en fane om å oppnå en A4-løsning som skal føre frem en felles ønsket framtid for flertallet. 

Kollektivismen tar feil siden den bare gjennom umoralske gjerninger kan oppnå målet sitt. Statlig aktivitet via demokrati er å presse befolkningens majoritet sine ønsker, meninger eller holdninger over på andre fredelige mennesker gjennom tvang, noe håndhevelse av lover essensielt er. Dessuten er hvert menneske et unikt individ med helt forskjellige håp, drømmer og forutsetninger. Det som er riktig for noen er ikke riktig for andre – vi har alle forskjellige mål i livet, og ved å prøve å skape en likhet i resultat der alle oppnår det samme, vil man ha ulikhet i utgangspunkt og muligheter. Dette fordrer ulike rettigheter, noe som bryter med likhetsprinsippet om at hvert menneske er like mye verdt og dermed skal ha lik interaksjon med myndighetene gjennom universelle lover.

Kollektivismen gjør oss i større eller mindre grad til slaver for et system som i den grad er utprøvd bringer med seg enorm krenkelse av rettigheter, og følgelig lidelse og død. Det alle bestemmer over tar ingen ansvar for, og Liberalistisk Ungdom mener at enhver person som er ansvarlig for sitt eget liv uten negativ påvirkning fra andre, der staten bare beskytter dine rettigheter, fører med seg mer toleranse, verdiskapning og et mer harmonisk samfunn med åndelig velvære.

Rettsstaten

Et individs rettigheter kan kun bli ivaretatt i en rettsstat der alle spiller etter de samme reglene med likhet under loven. Dette er statens hensikt og eneste legitime funksjon: å beskytte borgernes rettigheter. Rettigheter defineres som naturlige rettigheter, også kalt negative rettigheter, og betyr essensielt sett frihet; frihet fra tvang fra andre mennesker, altså frihet fra krenkelse av retten til egen kropp og virke; eiendomsrett. Individet har ikke krav på positive rettigheter, det vil si retten eller “friheten” til noe som innebærer å ta fra andre. Dette kan for eksempel være friheten eller retten til skattebetalt skole eller helsetjenester. 

Naturlige rettigheter kan ikke ivaretas uten prinsippfast liberalisme. Hvis et individ skal ha positive rettigheter, kan det ikke samtidig ha negative rettigheter, da de to utelukker hverandre gjensidig. Man kan ikke være beskyttet mot andres maktbruk og samtidig bli tvunget til å sponse andres kostnader gjennom dine ressurser og dermed tid. Det underkaster deg andre mennesker gjennom tvang og krenker din selvråderett.

Prinsippet om å beskytte individets rett til å leve i fred gjør at staten får et spesifikt sett med begrensede, men likevel omfattende funksjoner: Statens oppgave skal utelukkende være å regulere menneskelig samhandling med mål om å sikre et fredelig samfunn med individuell frihet i form av eiendomsrett, der mennesker kan leve sitt liv uten initieringen av tvang og vold, som inkluderer forbud mot tyveri, hærverk, svindel, overgrep og mord. 

Det innebærer at all frivillig aktivitet uten offer bortsett fra eventuelt aktøren selv, altså handlinger med en eller flere samtykkende parter, skal legaliseres fullstendig for myndige mennesker. Det gjelder eksempelvis gambling, rusmidler, ekstremsport og uregistrerte markedstransaksjoner som liberalisering av taxinæringen og sexarbeid.

Derav følger det at staten skal tilby utelukkende tre essensielle tjenester: politi, rettsvesen og forsvar. For å beskytte individets frihet og samfunnets fred, skal staten håndheve loven og gjennom rettslige prosesser straffe mennesker som krenker andres rettigheter, samt sikre oss fra andre nasjoners tilsvarende overgrep på nasjonens fred og selvstendighet. Andre statlige tjenester, som skole, infrastruktur, helse og omsorg, skal privatiseres og driftes sivilt gjennom frivillig samhandling – ikke finansieres gjennom tvangstiltak. 

Liberalistisk Ungdom motsetter seg alle former for beskatning og ekspropriasjon, og vil at nattvekterstaten ideelt sett skal finansieres på frivillige termer ettersom skatter, avgifter og toll er umoralske og illegitime inngripen i menneskers rett til privat eiendom. Vi er således tilhengere av friborgerskap, der mennesker som ikke ønsker statlig beskatning skal få lov til å leve uavhengig og fritt fra resten av samfunnet, men fortsatt under dets universelle lover. LibUng har likevel troen på at den marginale kostnaden som er finansiering av et slagkraftig forsvar og nødvendige mekanismer for å sikre et sivilisert samfunn med rettigheter og minst mulig kriminalitet, er noe mennesker ser egeninteressen av å finansiere frivillig.

Liberalistisk Ungdom viderefører den vestlige tradisjonen utviklet av opplysningstiden liberalister. Disse levde under en tid der staten hadde fullmakt over folket, noe som ble misbrukt og førte til nød og elendighet. Liberalistiske filosofer gav oss det moderne synet på menneskers organisering gjennom en stat: begrenset og kontrollert myndighet gjennom en grunnlov som regulerer statens makt over enkeltmennesket. Vi mener som dem at folket skal styre seg selv uten overnasjonale entiteter som et enevelde, oligarki eller andre organer, altså en republikansk styreform med en konstitusjon og maktfordelingsprinsipp som begrenser konsekvensene av autoritarisme. Et samfunn der individet har retten til liv, frihet og eiendom. 

Toleranse

Når hvert menneske har selvråderett over eget liv er man også nødt til å tolerere hverandres valg, gitt at disse ikke står i veien for andres rettigheter til tilsvarende frihet over seg selv og sitt. Å respektere andre mennesker selv om de kanskje har ulike mål i livet, ønsker og behov, skikker, en annen hudfarge eller en annen seksualitet, er alfa og omega i ideologien. Liberalismen forklarer hvordan du ved loven i hånd kan leve, men ikke hvordan du bør leve. For med frihet kommer ansvar. Om du tar avgjørelser som ikke er gode, må du leve med konsekvensene. Frihet er slik sett det motsatte av sikkerhet. Du skal ikke med statlig makt kunne dytte dine dårlige avgjørelser over på andre.

Liberalismen sier at du skal ha friheten til å kunne utsette deg selv for fare: Ingen skal gjennom statlig tvang kunne nekte deg å drive med MMA, basehoppe, kjøre bil, spise usunn mat, ta rusmidler eller røyke sigaretter, men du må ta regningen for dine eventuelle skader selv. Andre mennesker kan ikke diktere ditt liv på bakgrunn av den simple grunnen at de har en majoritet i befolkningen, til tross for at de kanskje har gode intensjoner.

Liberalismen tolererer også mennesker med annen ideologi og filosofiske fundament, så lenge disse ikke lar sine handlinger gå ut over andre ved brudd på individets rettigheter. Dette vil innebære at kommunister kan leve i fred i egne kollektiv, muslimer i egne samfunn, sosialdemokrater i egne velferdsordninger og så videre, hvis de måtte ønske det. En slik ordning gjelder bare så lenge det ikke skjer noe grunnlovsstridig, som at medlemmer blir tvunget til å være med eller at de blir utsatt for vold eller tyveri. Alle må respektere andres rett til å leve fritt og fredelig.

Kapitalisme

Kapitalisme, også kalt frie marked, er en naturlig konsekvens av eiendomsrett. Friheten til fredelig samhandling fordrer naturligvis et økonomisk system der mennesker fritt kan interagere gjennom samtykkende avtaler, uten negativ påvirkning fra uberørte tredjeparter slik som staten. Det betyr fri handel, samarbeid og kontraktskriving uten reguleringer fra myndighetene utover nødvendig ivaretakelse av rettigheter som sikkerhet mot tyveri og svindel. Liberalisme og kapitalisme er i den vide forstand det samme: individet har full suverenitet over eget liv, egen tid og eiendom.

Kapitalisme er i bunn og grunn et sosialt system hvor mennesker regulerer hverandres samhandling gjennom frivillige kontrakter. Under et fritt marked kan du handle med hvem du vil, du kan starte din egen bedrift og du kan jobbe for hvem du vil – men kontrakter må overholdes, så lenge de ikke er grunnlovsstridige. Hvem som helst kan starte egen virksomhet uten at noen andre skal bestemme hvordan, hvor eller når, så lenge gründeren respekterer andres tilsvarende eiendomsrett. Under kapitalismen inngår arbeidstakere og arbeidsgivere frivillige kontrakter om lønn, timeantall, arbeidsoppgaver og forsikring, uten statlig innblanding. 

Skatter, avgifter, lover, løyver, statlige monopoler, reguleringer, inflasjon, påtvungen betalingsmiddel, og alt annet som begrenser frivillig samhandling direkte mellom selger og kjøper av en vare eller tjeneste, reduserer velstanden gjennom å gjøre markedet mindre effektivt. Slik destrueres velstand gjennom kontrollbehov. Å sørge for å skape mer velstand gjøres ved å fjerne makt fra de som vil hindre andres fredelige aktivitet. Det er markedet, altså mennesker gjennom frivillig samhandling, som skaper velstand og muligheter – ikke stat og planøkonomi:

Når du frivillig veksler en vare eller tjeneste med en annen, betyr det at dere verdsetter hverandres besittelse mer enn deres egen. Enhver transaksjon tjener alle parter, for ellers ville ikke handelen skjedd i første omgang. Det vil derfor være et mål i seg selv å overføre flest mulig av det som i dag er offentlige oppgaver og funksjoner, eller subsidiert eller eid av myndighetene, til den sivile delen av samfunnet, og følgelig kutte offentlige utgifter og skatter. For den beste til å forvalte dine penger er nettopp deg selv. Man er langt mer kritisk når man bruker egne opptjente penger på seg selv eller sine, enn når man bruker andres penger på andre. Det handler om incentiv for gode handler og konsekvenser av dårlige handler.

Via det frie nettverket av markedstransaksjoner skapes det en harmoni mellom mennesker. Man sørger for at ressurser fordeles og forhandles slik at de tjener folket på best mulig måte. Markedet er den største formen for demokrati, for man bruker sine penger der man mest verdsetter utbyttet. Man velger med lommeboken. Når folk etterspør varer og tjenester, vil det frie markedet tilpasse seg deretter. I den grad man har en utfordring som ønskes løst, vil markedet tilby en løsning for kompensasjon. Dess større og vanskeligere oppgaven er, desto større er etterspørselen og følgelig det økonomiske incentivet til å løse utfordringen. Ressurser blir ikke bare fordelt på en effektiv måte, men også rettferdig. Kort sagt, et fritt marked forener alle mennesker i arbeidet om å skape velstand, utvikling og en enklere hverdag for alle.

Et fritt marked der hvert individ står fritt til å skape og produsere i fred, fører til mer effektiv allokering av ressurser, med mer verdiskapning, innovasjon og sosial mobilitet. Et velstående samfunn, med flere muligheter til å arbeide og utvikle, er noe som gagner oss alle. Selv om de rike blir langt rikere, vil også de mindre ressurssterke bli langt mer velstående i et samfunn som tilrettelegger for entreprenørskap og teknologisk utvikling. Mer verdiskapning og innovasjon gir oss ikke bare flere arbeidsplasser, men også løsninger som gjør hverdagen og livet enklere, og en økonomi som bedre håndterer både kriser og hverdags-kostnader. 

De siste 30-40 årene har vi sett en dramatisk økning i økonomisk frihet på verdensbasis, og som et resultat har verden aldri vært rikere enn nå og vi har aldri sett tilsvarende innovasjon. Vi ser en direkte korrelasjon mellom nasjoner med frie marked og velstandsvekst. Kanskje den viktigste lærdommen fra det siste halve århundret med historie, er visdommen og verdien av økonomisk frihet, som har løftet opp tidligere generasjoner fra fattigdom og tillater individer å bestemme mest mulig over dem selv for å forfølge sine drømmer og ambisjoner, hvilket til slutt gagner oss alle. Spesielt har vi lært om planøkonomiens negative konsekvenser det siste århundret gjennom sosialistiske stater.

Oppsummeringen er at økonomisk frihet gir en gunstig atmosfære for å operere og drive bedrifter og entreprenørskap i, noe som fører til mer verdiskapning og innovasjon, økt kjøpekraft, lavere arbeidsledighet, det reduserer hyppigheten og skadeomfanget av økonomiske kriser, og gir høyere forventninger til levestandarder.

Konklusjon

Noe spøkefult, men fortsatt passende, er liberalismen ofte oppsummert som Thorbjørn Egners Kardemommeloven:

Interessert i å lese mer om vår politikk?